Ved semesterstart høst 2014 fikk vi en spennende brief fra Orkla:
Identifisere problemer og /eller forbedringspotensialer og å skape innovasjonsideer for dagligvareprodukter (Orkla kategorier) hvor pakning og design spiller en sentral rolle i å skape en enklere hverdag for forbruker. Det kan være forenkling gjennom helt nye produkter eller forbedringer av eksisterende produkter.
Det ferdige designet og tankene bak det endelige resultatet er konfidensielt fordi jeg var så heldig å vinne Orklas Innovasjonspris som ble lansert ved semesterstart og 250 000 kr. Orkla kjøpte rettighetene til konseptet. Dette var en konkurranse med 72 deltakere fra NTNU, HIOA og AHO.
Her kan dere se noen bilder fra prosessen, modeller/mockups og eksperimenteringer jeg gjorde i startfasen. Det er ikke mulig å forstå det endelige resultatet ut ifra dette. Orkla har jobbet med å videreføre og utvikle konseptet.
Metoder
De viktigste metodene og stegene i denne designprosessen:
Kartlegging av Orklas sortiment
Observasjon og analyse av:
- Varesortimentet i butikkhyllene
- Brukeroppførsel
- Bruk/konsumering av produktene/matvarene
Marked- og konkurrentanalyse
Idé-generering, konseptutvikling
Inspirasjon, trender og tendenser i samfunnet
Utforsking av/og eksperimentering med:
- Materialer (spesielt smarte materialer)
- Form og formspråk
- Taktilitet
- Visuelle uttrykk og persepsjon
Brukerintervjuer og testing
Funn og innsikt
Utvikling og testing av fysiske mockups/strukturelle modeller
Ferdigstilling og kommunikasjon
Refleksjon og lærdom
3 innfallsvinkler : Problem - løsning - mulighet
I dette kurset fikk vi i oppgave å utvikle tre konsepter med tre ulike utgangspunkt: Problem, løsning og mulighet. Dette var basert på artikkelen: Towards Happiness: Possibility-driven design av Pieter Desmet og Marc Hassenzahl. Hensikten var å få ny kunnskap om måter å angripe en designbrief på, og for å se om dette kunne generere nye spennende løsninger i våre prosjekt.
Problemdrevet: Fokuset er rettet mot problemene for å finne løsningen. Målet er en fremtidig bedre tilstand enn i dag. Her kan man unngå,løse ,fjerne eller nøytralisere det negative.
Løsningsbasert: I den løsningsbaserte retningen starter man med ønsket løsning/resultat. En slags “ingrediens” eller allerede eksisterende element man ønsker å ha med i produktet.
Mulighetsdrevet: I denne retningen fokuseres det på muligheter (possibilities) og hvordan skape glede hos kunden? Hvordan designe et produkt som gjør folk glade?